Dagbokjenta

Jeg er så glad i bloggen min hvor jeg kan klage og syte uansett...

Jeg føler meg så aleine... Så uelsket og ensom... Men det er for det beste for de rundt meg:)

I will survive

Jeg så nettopp på "Idas dagbok" på VG av Ida Storm... Og det var godt å se at jeg ikke er alene.. Ikke missforstå, ønsker ingen det hellvette selvskadere går gjennom. Men var godt å se at noen står fram for oss også. Om jeg sier jeg sliter med selvskading... Får jeg ofte "Hvorfor gjør du det, er jo helt idiotisk".. "Det hjelper deg ikke i det hele tatt"... "EMO"... "Er det dummeste jeg har hørt"... "Skjønner ikke hvordan det kan hjelpe"... "Skjønner deg ikke"..

Men der kommer det altså fram, ja, det hjelper, MEN!.. Det er ikke sunt, det er ikke bra, men det hjelper der og da... Jeg har nettopp fått vite av psykologen min at jeg lider av ustabil personlighetsforstyrrelse... Aner ikke helt hva det er... men fant dette på http://www.nettpsykologene.no/personlig.htm

                                          Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ble tidligere kalt borderline personlighetsforstyrrelse. Fagfolk deler i dag denne lidelsen inn i to undergrupper ? impulsiv type og borderline type. De to typene vil ikke bli beskrevet separat her. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved at personen har et intenst og ustabilt følelsesliv, ofte med mye sinne. Personen går lett inn i intense og ustabile forhold, har et ustabilt og usikkert selvbilde og identitet, har en tendens til å kunne skade seg selv eller true med å foreta slike handlinger. Personen kommer lett i krangel med andre, og har problemer med å kontrollere seg når han eller hun blir frustrert. Personen er veldig redd for å bli forlatt, og kan fort føle en tomhetsfølelse. Når de er alene vil de ikke føle at de er verdt noen ting, det er bare ?tomt?. Personen trenger andre for å føle at de eksisterer, det er som om de ?låner? sin identitet fra andre.

Kjenner meg litt igjen... Og med denne diagnosen... har jeg trekt meg unna alt som heter kjærlighet... ok da, kjærlighet som i gutter. De klarer ikke å leve med meg, for jeg er for ustabil i dette øyeblikket.. og det haster ikke! :)
Men jeg vil ikke gå gjennom enda ett "break up" å høre... "Du er ei flott jente du, men... Bla bla BLA!..

Ida har gitt meg en å se opp til.. en som viser at det går ann å komme seg gjennom... Bygge seg oppover..
JEG kan klare det... bare med tid...

Dagbokjenta

Hei lesere!!

Jeg trenger litt hjelp!!

Tok en medisinsk abort for 4 uker siden, og jeg blør ennu??!!
Forrige fredag ga det seg med kun rødbrun blødning.. Nå er blødningen tilbake?!
Dette er ikke normalt, og jeg blir nervøs... har ingen symptomer på mensen eller graviditet!! Så har litt panikk..

Noen som har noe erfaring innen dette????

Nervøs Dagbokjenta!!!

Kjære dagbok..

Noen dager savner jeg exn min, andre dager hater jeg han, og noen dager tenker jeg ikke på han engang... jeg driver å tenker på HVA gjorde jeg galt? Hvorfor drar de alle? Er det fordi jeg er syk?... Er jeg ikke pen nok?

Har de dagene hvor jeg virkelig gir faen... Jeg reagerer på de minste lyder som kan minne meg om han eller bilen hans.. er rart... Jeg føler noen dager at dette er jeg over, hans tap, men så savner jeg HAN... ikke bare en, men HAN!...

Men jeg vet at dette klarer jeg :)

Dagbokjenta

Kjære dagbok!

De siste dagene har vært hærlige! Har ikke savnet exn, ingen følelser i det hele tatt! Skulle ikke mere til nei! hehe!
Går mye i rocke musikk også. Skillet, Daughtry, Nickelback, 3 doors down og Linkin park. Flere gode sanger og band?????
Har også endret stil og utseende. Skal ikke mye til før jeg føler meg bedre egentlig :)
Burde ikke være nødvendig, men det funker!!!
Og sanger som ikke får deg til å deppe! Jeg har hørt mye på det, gråtet og snuffset. Så er det på tide å bare gå videre :)

Har de siste dagene følt meg som en ny person! Med nytt mot og pågang! Denne følelsen har jeg ikke husket å ha før.. Så er vell ett godt tegn! :) I august skal jeg også begynne å trappe ned på antideppresivaen :) Da har jeg gått på de i ett halvt år i strekk uten å glemme for ofte. Det var målet mitt å bare gå på de i ett halvt år siden jeg ikke ønsker å føle at jeg trenger de får å klare en hverdag..

Så det kan faktisk gå oppover for meg også!

Dagbokjenta

Kjære dagbok..

Jeg savner han så... Jeg vil ikke det, men jeg gjør det... Jeg klarer ikke få han ut av hodet mitt, selvom jeg prøver!
Denne gangen er annerledes enn de andre... For tidligere har jeg gravd meg ned i sorgen... Nå prøver jeg å komme meg ut av det, men klarer det ikke.. Jeg vil ikke grave meg ned i dette...

Jeg forstår ikke... Burde jeg ikke klare det enkelt når jeg faktisk prøver? Hvorfor vil han ikke ut?!
Jeg trenger å komme meg videre... Men en del av meg har fortsatt trua... Hvorfor aner jeg ikke... Fordi jeg selv har ikke trua!
Komplisert, eller hva? Skjønner det ikke selv...

Dagbokjenta

Kjære dagbok

Er så godt å kunne skrive her! <3

Jeg er sliten av å kjempe mot alle følelsene... Aborten, the breakup, dødsønske, selvtillita.. alt!
Jeg savner deg, gutten min... <3 Selvom du ikke vil ha meg... Jeg kjemper mot alle disse følelsene jeg har... men jeg kan ikke endre det at jeg er glad i deg... Du er i tankene mine om dagen og drømmene mine om natten...
Du var faktisk i drømmene mine i natt... Sammen med ei annen jente.. Du ville ha henne, ikke meg... Jeg kjempet og gråt, men du hadde bestemt deg... Du var ferdig med meg... Jeg våknet brått med angst i hele kroppen, gråtkvalt og kaldsvettet...
Det er ikke normalt!

Men jeg prøver å ikke grave meg ned. Jeg prøver å gå videre... Går turer, koser meg med hunden min, er med venner og familie og utnytter hobbyen min. Men det hjelper ikke... Jeg klarer ikke beskytte meg når jeg sover... Tørr så vidt å legge meg å sove om nettene... Jeg har også gått ned 6 kg.. Tror det kan ha med aborten å gjøre... eller?...

Skulle ønske jeg var bra nok for deg... men jeg vet at for noen... vil jeg være bra nok.. : )

Dagbokjenta

Kjære dagbok

Er så godt å sitte å skrive her når jeg ikke har noen å prate med... Her kan jeg klage og syte så mye jeg vil, uten å føle meg til bry! Jeg klager og syter ikke så mye i virkeligheten som jeg gjør her... For dette er mine innerste tanker og følelser som kommer frem... som ikke alle andre får vite...

jeg savner exn min... Det føler jeg... men jeg gjør ingenting for å ta kontakt med han.. Ikke har jeg dekning på mobilen, så jeg får ikke skrevet til han heller... Har vært uten dekning siden mandagen. Jeg tenker ofte på om han kanskje har prøvd å ta kontakt... Savner han meg?  Men innerst inne vet jeg... Han er ferdig med meg!
Drømte i natt at bestevennen hans sa at jeg ikke måtte være så fraværende, at jeg måtte ta kontakt med exn min. Husker jeg svarte "Hvorfor skal jeg? Han er ferdig med meg!" Så våknet jeg...

Til noe annet som plager meg... Jeg tror pappa er utro mot kona si.. stemoren min som er som en mor for meg...
Vet ikke om jeg skal prate med han, eller om jeg skal fortelle det til noen. Har lyst å skrive til kjærringa at ho burde holde seg unna familien min! Jeg elsker stemoren min! Og om jeg sier noe... kan jeg miste henne og brødrene mine.... Jeg vil aldri tilgi pappa for det!

Dagbokjenta