no one can replace you..
Kjære dagboken...
Jeg dør av lengsel... jeg føler jeg trekker meg unna kjæresten min på grunn av ett minne... Ett minne om en drøm? Fantasi?
Huff, 8 måneder gått, og jeg er fortsatt forelsket i den idioten... What to do?!
Jeg er forelsket i 2...
Kjære dagbok..
Det har ikke vært lett den siste tiden siden sommeren og nå. Jeg sliter ennå med å komme meg over exn min. har ikke kontakt i det grann, men likevell savner jeg han så utrolig mye... Men samtidig er jeg utrolig glad i min nye kjæreste.
Føler det er feil at hjerte mitt ikke bare er hans, men er ingenting jeg kan gjøre med det. Hjerte mitt dunker mer for min idiotiske ex en for den utrolige snille kjæresten min. Det frister å ta kontakt, igjen vil det bare gjøre ting verre for meg.
Jeg har ikke følt det slik at jeg kan savne noe som ikke er der... På denne måten... Er som å være forelsket i en fantasi.. Jeg HATER det... Men det går over :) Når jeg flytter bort igjen, vil jeg legge hele byen bak meg :)
-D-
Tiden leger alle sår lissom?
Hei kjære dabok...
Jah, ett halvt år er gått, og jeg er ikke 100% over aborten eller exn min. Det er rart... har ikke sett han på ett halvt år, likevell drømmer jeg ofte om han. Jeg kjenner lukten av parfymen han brukte og tenker på han... jeg ser en rød bil, og jeg tenker på han. Jeg ser noen med samme skjegg som han og tenker på han... Jeg kunne faktisk hatt en baby sammen med meg den dag i dag... Rart å tenke på... Jeg har på en måte møtt en ny fyr... men jeg klarer ikke å sette han verkn på lik ligne eller over exn min... Vi har "datet" siden slutten av november, og alle sier vi er kjærester... men jeg føler ikke det... for jeg har fortsatt følelser for en jeg ikke har kontakt med eller sett på ett halvt år...
Jeg har virkelig lyst å ta kontakt med exn min. Holde det vennskaplig... men han vil nok ikke ha noe med meg å gjøre uansett... OG da hadde jeg hvertfall ikke kommet meg over fyren...
Han var jo en drittsekk mot meg! Men likevell er han i hjerte mitt... og jeg får han ikke bort hverken fra tanker eller drømmer!
Det er drømmene som fører til tankene og lengselen etter den idioten... Er jeg sur for at han fikk meg til å ta abort?
Klandrer jeg han for det...? Jeg vet ikke...
Er så mye som skjer at energien bare siver ut av meg uten stopp...
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengere...
-D-
Jeg føler meg ensom
Jeg er så glad i bloggen min hvor jeg kan klage og syte uansett...
Jeg føler meg så aleine... Så uelsket og ensom... Men det er for det beste for de rundt meg:)
I will survive
"Blodet blir mine tårer" Ida storm
Jeg så nettopp på "Idas dagbok" på VG av Ida Storm... Og det var godt å se at jeg ikke er alene.. Ikke missforstå, ønsker ingen det hellvette selvskadere går gjennom. Men var godt å se at noen står fram for oss også. Om jeg sier jeg sliter med selvskading... Får jeg ofte "Hvorfor gjør du det, er jo helt idiotisk".. "Det hjelper deg ikke i det hele tatt"... "EMO"... "Er det dummeste jeg har hørt"... "Skjønner ikke hvordan det kan hjelpe"... "Skjønner deg ikke"..
Men der kommer det altså fram, ja, det hjelper, MEN!.. Det er ikke sunt, det er ikke bra, men det hjelper der og da... Jeg har nettopp fått vite av psykologen min at jeg lider av ustabil personlighetsforstyrrelse... Aner ikke helt hva det er... men fant dette på http://www.nettpsykologene.no/personlig.htm
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ble tidligere kalt borderline personlighetsforstyrrelse. Fagfolk deler i dag denne lidelsen inn i to undergrupper ? impulsiv type og borderline type. De to typene vil ikke bli beskrevet separat her. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved at personen har et intenst og ustabilt følelsesliv, ofte med mye sinne. Personen går lett inn i intense og ustabile forhold, har et ustabilt og usikkert selvbilde og identitet, har en tendens til å kunne skade seg selv eller true med å foreta slike handlinger. Personen kommer lett i krangel med andre, og har problemer med å kontrollere seg når han eller hun blir frustrert. Personen er veldig redd for å bli forlatt, og kan fort føle en tomhetsfølelse. Når de er alene vil de ikke føle at de er verdt noen ting, det er bare ?tomt?. Personen trenger andre for å føle at de eksisterer, det er som om de ?låner? sin identitet fra andre.
Kjenner meg litt igjen... Og med denne diagnosen... har jeg trekt meg unna alt som heter kjærlighet... ok da, kjærlighet som i gutter. De klarer ikke å leve med meg, for jeg er for ustabil i dette øyeblikket.. og det haster ikke! :)
Men jeg vil ikke gå gjennom enda ett "break up" å høre... "Du er ei flott jente du, men... Bla bla BLA!..
Ida har gitt meg en å se opp til.. en som viser at det går ann å komme seg gjennom... Bygge seg oppover..
JEG kan klare det... bare med tid...
Dagbokjenta
Hjelp meg bli kvitt denne smerten!
Føler jeg ikke blir kvitt denne kjærlighetssorgen... Hva faen?!
Det har gått 3 måneder nå... Ikke har jeg kontakt med han heller...
Lengter etter han hele tiden... drømmer om han, tenker på han...Savner han!
Nei jeg driver ikke å drukner meg selv i sorgen. Jeg gråter ikke over han, prøver ikke ta kontakt eller noe som helst... Jeg er med venner, flørter med andre, driver med hobbyene mine, slapper av og tar livet med ro! Likevell er han der i bakhuet...
Singel livet har sine gode sider... men kunne jeg valgt... så ville jeg faktisk tatt han tilbake... For vi hadde det ganske bra helt til graviditeten kom i bildet...'
I Miss u boy <3 : )
01.okt.2011
Hva skal man si? Jeg lever på en måte i en anger... Hvorfor ting skjedde som det skjedde... Jeg savner ennu exn min, selvom han viste seg å være en feig drittsekk... Jeg drømmer om han stadig, og er dette som plager meg. Er en månede siden jeg pratet med han sist, og 2 måneder siden han gikk fra meg. Uten å vise noe form for støtte... Jeg føler at aborten ville vært lettere å takle om jeg fikk støtte... Men jeg tok ett valg... Ett valg jeg både var glad for å ta og hatet å ta.
Jeg blir aldri å ta ett slik valg igjen. Har også merket at jeg holder meg laaaangt unna sex. Er 11 uker siden sist :P flink jeg er x)
Medisinsk abort - 4 uker og blør ennu!!!
Hei lesere!!
Jeg trenger litt hjelp!!
Tok en medisinsk abort for 4 uker siden, og jeg blør ennu??!!
Forrige fredag ga det seg med kun rødbrun blødning.. Nå er blødningen tilbake?!
Dette er ikke normalt, og jeg blir nervøs... har ingen symptomer på mensen eller graviditet!! Så har litt panikk..
Noen som har noe erfaring innen dette????
Nervøs Dagbokjenta!!!
Hvorfor savne noen man ønsker å hate?
Kjære dagbok..
Noen dager savner jeg exn min, andre dager hater jeg han, og noen dager tenker jeg ikke på han engang... jeg driver å tenker på HVA gjorde jeg galt? Hvorfor drar de alle? Er det fordi jeg er syk?... Er jeg ikke pen nok?
Har de dagene hvor jeg virkelig gir faen... Jeg reagerer på de minste lyder som kan minne meg om han eller bilen hans.. er rart... Jeg føler noen dager at dette er jeg over, hans tap, men så savner jeg HAN... ikke bare en, men HAN!...
Men jeg vet at dette klarer jeg :)
Dagbokjenta
Da var jeg tilbake! :D
Kjære dagbok!
De siste dagene har vært hærlige! Har ikke savnet exn, ingen følelser i det hele tatt! Skulle ikke mere til nei! hehe!
Går mye i rocke musikk også. Skillet, Daughtry, Nickelback, 3 doors down og Linkin park. Flere gode sanger og band?????
Har også endret stil og utseende. Skal ikke mye til før jeg føler meg bedre egentlig :)
Burde ikke være nødvendig, men det funker!!!
Og sanger som ikke får deg til å deppe! Jeg har hørt mye på det, gråtet og snuffset. Så er det på tide å bare gå videre :)
Har de siste dagene følt meg som en ny person! Med nytt mot og pågang! Denne følelsen har jeg ikke husket å ha før.. Så er vell ett godt tegn! :) I august skal jeg også begynne å trappe ned på antideppresivaen :) Da har jeg gått på de i ett halvt år i strekk uten å glemme for ofte. Det var målet mitt å bare gå på de i ett halvt år siden jeg ikke ønsker å føle at jeg trenger de får å klare en hverdag..
Så det kan faktisk gå oppover for meg også!
Dagbokjenta
